Steenersen

Det er nå det gjelder

2011-09-11T10:56:00.000+02:00

Nå er valgkampen over, og de neste dagene består, i hvert fall for min egen del, av å ta i mot stemmesedler. Som kandidat for FrP i både Skikommune og Akershus Fylkeskommune er det usedvanlig spennende om vi klarer å opprettholde et flertall sammen med våre venner i Høyre og Krf (samt Venstre i Fylkestinget). Det er utrolig spennende. De prognosene jeg har satt gir meg stor tro på at vi klarer det i Fylkestinget, men det er utrolig tett i Ski.

Jeg har deltatt i mange valgkamper i FrP, og det har vært oppturer og nedturer – men sett under ett har det vi vært en suksesshistorie. Det må man aldri glemme. Da jeg kom inn i politikken sa Venstres leder Odd Einar Dørum at vår politikk var svineri. Nå opplever jeg et utmerket samarbeid med Venstre i Fylkestinget – et parti som valgte å gå fra rød-grønn til borgerlig side etter forrige valg. Det tror jeg ikke de har angret på. Fortsatt velger Venstre å være et sosialistisk parti i Ski kommune, noe jeg forundrer meg mye over. Jeg har lest partiets program både lokalt, regionalt og sentralt. Jeg vil ikke være i tvil når jeg kunne garantere at Venstre ville hatt langt mer igjen for å skifte side. En koalisjon sammen med Rødt og SV, synes jeg er en dårlig deal. Det samme gjelder Pensjonistpartiet i Ski. I Fylkestinget opplevde jeg samarbeidet med Pensjonistpartiet helt uproblematisk fra vår side. Faktisk var det svært konstruktivt.

På en annen side har Venstre fra toppen vært negative til oss. “Det er en avgrunn mellom oss” sa Lars Sponheim før han noen dager etterpå gikk på en av de største politiske nederlagene vi har satt her til lands.

Både i Skis FrP og den gruppen vi har og kommer til å få i Fylkestinget – består av mange med veldig lang erfaring. Vi har vært med på en utvikling av et parti vi er stolte av å være med i. FrP står for en god politikk, er gode på skolering og har bygget en organisasjon som fungerer utmerket. Men jeg føler at politikk er å gi og ta, og når våre samarbeidspartnere alltid skryter av oss, er det ikke fordi vi ikke gjennomfører FrP politikk, og lar våre samarbeidspartnere gjøre hva de vil. For det er mulig å gjøre begge deler. Gjennomføre det som er viktig for oss sammen med våre partnere, men også være så ydmyk og pragmatisk at man forstår at et partnerskap består av å få frem det beste fra alle de som er med. Det har vært en spesiell valgkamp, men når vi nå snart får resultatet, kan jeg i hvert fall med hånden på hjerte si at jeg tror både Ski kommune og Akershus Fylkeskommune fortsatt vil ha godt av et betydelig innslag av FrP-politikk.

Godt valg.

Utvikling er ikke å være i mot alt

2011-09-03T08:31:00.000+02:00

- Utvikling er ikke å være i mot alt

Jeg har vært aktiv lokalpolitiker i en del år nå, og det er fortsatt mye jeg ikke forstår, sier Ski FrPs 3. kandidat Knut Tønnes Steenersen. Det jeg lurer mest på er hvordan politiske partier på den ene siden kan si at de ønsker en utvikling mens de stemmer i mot alle saker som skulle kunne endre noe som helst i en positiv retning.

Knut Tønnes Steenersen har blitt en erfaren lokalpolitiker, med gode verv i Ski kommune, Akershus Fylkeskommune og tidligere i Oslo kommune.

Vi har hatt en rekke spennende saker som jeg mener er viktig for Ski kommune. Men det har ikke vært lett når nesten halvparten av politikerne er totalt lammet av depresjon og frykt for en hver form for utvikling, mener Steenersen.
Jeg finner ingen overveiende god grunn til å stoppe utbyggingen av Ski Øst (Kjeppestad), Fugleåsen på Langhus eller Tharaldrud. Alle disse prosjektene er spennende, fremtidsrettet og vil styrke kommunen vår både som næringskommune og boligkommune. Jeg har heller aldri hørt annet enn svada fra de som mener disse områdene ikke skal bygges ut. De er slik jeg ser det bare i mot for å være i mot.
De samme partiene som har flotte taler om hvor viktig det er med nye arbeidsplasser og boligområder, går helt i vranglås når forslagene endelig ligger til behandling hos oss som skal bestemme fremtiden for kommunen vår.

De nevnte sakene har alle fått flertall i Ski kommunestyret, men etter lange debatter. FrP er det eneste partiet som hele tiden har ment det samme, og vært positive til disse prosjektene.

SV er i mot alt, uansett. Senterpartiet går av hengslene hvis det er snakk om å ta en meter eller to av et jordet – uansett om det kan dyrkes noe der eller ikke. Venstre er alltid positive, men det passer aldri akkurat nå – og de stemmer i mot. AP vet vi aldri hva mener, sier den erfarne lokalpolitikeren fra FrP.
Jeg har faktisk flere ganger blitt positivt overrasket over Rødt, som har vært mest positiv av de «røde» partiene. Noen ganger har de glimtet til, og vist at de ikke henger fast i en eim av frykt og motvillige mot alt som kan ligne på endringer, slik deres venner på den røde siden gjør.

Tønnes Steenersen er til daglig leder for den nye norske Tvkanalen TV8, som blant annet driver TV8 Follo. Han er også leder for radiostasjonen Klem FM og bruker veldig mye tid på sine to barn.

Jeg har lurt på om jeg skal trappe ned poltikken litt, siden jeg har knappt med tid. Men den avgjørelsen revurderer jeg hver gang jeg ser politikere som Bård Hogstad fra SV eller Anne Marit Holene fra SP bestiger talestolen og prøver å begrave enhver fornuft som skulle finne på å dukke opp i de sakene vi i kommunestyret skal avgjøre.For meg er det ingen løsning å rygge inn i fremtiden, og jeg tror vi i FrP har bevist gjennom mange år at vi står for en fornuftig og fremoverlent utvikling i Ski kommune. Det skal vi fortsette med, avslutter Steenersen.

Nei til Eiendomskatt

2011-08-19T10:24:00.000+02:00

Et av de heteste temaene i årets valgkamp er Eiendomsskatt. Et urovekkende stort antall norske kommuner har innført denne skatten. De som støtter denne skatten mener tilsynelatende at den er helt nødvendig, og at et nei til eiendomsskatt er det samme som å si nei til at man skal ha en kommune som er god å bo i.

Jeg stiller til valg i Ski kommune, og her er vi slik jeg ser det nærmere å få innført eiendomsskatt enn vi noen gang har vært. Tidligere har AP hatt programfestet at de ikke skal innføre eiendomsskatt. Foran årets valg står det ingen ting om eiendomsskatt i deres program. Det betyr at det er ingen ting i Aps program som sier at de ikke skal innføre eiendomsskatt. Men skulle AP mot formodning komme til makten i Ski, blir det sammen med sine rød grønne venner. Og da tviler jeg på at det går lang tid før eiendomsskatt er en realitet også i Ski – for når partier som tradisjonelt pumper opp kommunens kostnader skal få balanse i budsjettet, ja da ligger det i sosialistenes vesen at regningen skal lempes over på innbyggerne.

FrP er i mot eiendomsskatt, og vi kommer aldri til å godta at det innføres i Ski. Men for å forhindre at det innføres, må vi ha noe vi skulle sagt. Derfor er det sikreste å stemme på oss.

Eiendomsskatt er en usosial skatt. Det er skatt på hjemmet dit. Du har da allerede betalt skatt flere ganger på de pengene du kjøpte huset for, og skulle du være “så dum” å pusse opp huset eller på andre måter gjøre boligen din enda bedre, ja da får du høyere eiendomsskatt.

Sosialistene sier at det ikke er mulig “å drive” Ski kommune uten eiendomsskatt. Det har da gått aldeles utmerket så langt, og FrP har styrt kommunen de siste årene sammen med Høyre og KrF uten at vi har hatt behov for eiendomsskatt. Samtidig tror jeg ingen kan si at vi har gjort en dårlig jobb. Noen partier prioriterer innenfor de rammer man har, og finner gode løsninger utfra det. Andre partier vil ikke prioritere, men velger heller å lempe regningen over på innbyggerne. Jeg vil anbefale deg å stemme på FrP, blant annet fordi vi ikke vil lempe regninga over på deg – men gi deg en god kommune å bo utfra de midler vi har til rådighet.

Godt valg.

Et politisk svik mot Follo

2011-06-16T10:58:00.001+02:00

I dag behandles Oslopakke 3 for de nærmeste årene, og det er en rekke gode samferdselsprosjekter som nå skal gjennomføres og igangsettes. For meg som FrP-politiker er jeg glad for nye og bedre veier, men det er et stort problem at bilistene gjennom bompenger skal finansiere 72 % av alle disse investeringene. Det er jo ikke akkurat mangel på kostnader og avgifter for oss som skulle være så uheldig å eie eller disponere en bil.

For meg som politiker fra Follo, er det fint lite av midlene som går til prosjekter i min region. Jeg har full forståelse at pengene må gå til de prosjekter som er mest formålstjenlig uavhengig av hvor det er. Det som derimot er svært problematisk er at FV 152 gjennom Follo, med en rekke gode tiltak ikke er med i planen.

Historien er slik: I forrige periode var det som dengang het Riksvei 152 et prioritert prosjekt som vi alle gledet oss til skulle gjennomføres. Etter mye diskusjon ble dette prosjektet tatt ut, siden en rekke andre prosjekter ble så mye dyrere en budsjettert. Vi i FrP var mot dette, men ble lovet fra politisk ledelse både i Oslo og Akershus at denne ville komme inn igjen så fort som mulig

7 september 2010 var flere Arbeiderparti-politikere med Gorm Kjernli og Siri Hov Eggen på valgkamprunde i Follo. Da uttaler Gorm Kjernli, som sitter i Transportkomiteen på Stortinget:

- Akershus Fylke må anstrenge seg enda hardere for å få penger til FV 152. AP gruppeleder i Fylkestinget, Siri Hov Eggen var enda klarere:

" Finn penger nå til FV 152".

Artikkelen kan du lese på Oblad.no:

Sak fra Østlandets Blad

Jeg har på vegne av FrP gang på gang etterlyst fremdriften for FV 152, og vi ble lovet en politisk sak denne våren. Den har ikke kommet, og nå har planen for samferdselsinvesteringer for perioden 2012 til 2015 kommet. FV 152 er ikke med. FrP har foreslått å legge denne inn både i Hovedutvalg for samferdsel og i Fylkesutvalget, men har ikke fått støtte fra noen andre partier.

Jeg registrerer at det nå bygges ny E18 gjennom Asker og Bærum, Kolsåsbanen bygges opp igjen, FV 22 mot Festund blir firefelt og motorveien mot Hamar blir kraftig opprustet. Det er bra at aktive politikere i Asker/Bærum og på Romerike får gjennomført sine prosjekter, og kan skryte av dette i sine regioner foran valget. Dessverre sier de ingen ting om dette voldsomme sviket de viser mot Follo-regionen. At en lovnad ikke gjennomføres. Men FrP gir ikke opp, og fremmer vårt forslag på nytt i dag i Fylkestinget - men dessverre tror jeg forslaget bare får våre stemmer. Jeg vil bare beklage, men vi har gjort hva vi kunne

Arne Strands evige kamp

2011-06-12T15:22:00.000+02:00

For oss som har vært med en stund, vet vi at Dagsavisens redaktører har et hatforhold til FrP. Det er sannsynligvis et krav for å bli redaktør i avisen. Den samme avisen som hvert år får 50 millioner (og enda større summer i fordel i form av MVAfritak) av staten i pressestøtte fordi de ikke klarer å drive butikk med avisen sin. Jeg husker at en nå avdød Dagsavisen-redaktør ønsket å bytte ut det norske folk, fordi FrP hadde så høy oppslutning.

I gårsdagens avis http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread152647/ er Arne Strand på farten igjen, og med lykt og lupe prøver han å finne nye negative ting om FrP som han kan skrive om i den sosialdemokratiske avisen sin. Jeg syner det begynner å bli patetisk. Arne Strand tar stadig til ordet for at Dagsavisen er berettiget til å motta mange ti talls millioner i støtte fra staten for å kunne gi ut avisen som skal være så viktig for mangfoldet og for ytringsfriheten. Lisensen til å kjempe en kamp mot FrP har vel ikke akkurat slått ann alle de årene avisen har prøvd.

Nå prøver Arne Strand å hevde at "Carl I Hagen undergraver Siv Jensen" fordi han ønsker å delta i valgkampen. Og han har helt på egen hånd funnet ut at FrP har hatt en tilbakegang fordi partiet ligner for mye på Høyre.

Selv har jeg drevet med politikk i FrP siden mandagen etter Bolkesjømøtet, og det er ingen tvil om at det har vært oppturer og nedturer, men sett under ett har FrP vært en politisk suksess. Jeg tror ikke Arne Strand og hans kolleger i det som den gangen het Arbeiderbladet hadde trodd FrP skulle bli reell kandidat til å kunne styre landet den dagen jeg meldte meg inn i partiet. Så har han og vennene han prøvd å stoppe oss. Men de har aldri klart det, og forsøket denne gangen blir også direkte latterlig. Bruk heller tiden din på lage en avis som folk vil lese, slik at du slipper å belaste den norske befolkning med skyhøye regninger for at du skal få gi ut avisen. For oss andre som driver mediebedrifter i dette landet må vi forholde oss til om vi lager et produkt markedet vil ha, uten å sutre oss til å ha sugerør i statskassa. Det sugerøret begraves når når FrP kommer til makta og det er nok den reelle grunnen til din frykt for oss, fordi du da ikke lenger kan "leke avis", men også må forholde deg til en bunnlinje og et marked.

Forslagene for å tyne bilistene kjenner ingen grenser

2011-05-28T10:16:00.000+02:00

Som samferdselspolitiker i Akershus Fylkeskommune, har vi sammen med våre venner i KrF, Venstre og Høyre fått til gode bevilgninger til veier, og det blir stadig nevnt fra våre motstandere at FrP og veier har vært vinneren i de årene vi har hatt gleden av å være med å lede Fylkeskommunen. Vi har sammen med våre nevnte venner også støttet fornuftige satsninger på trafikksikkerhet, innfartsparkering og kollektivtrafikk.

Men det er noe som forundrer meg, og det er at vi i FrP alltid står alene i å være motstander av innføring av nye bompengeprosjekter og økte bompengesatser. Alle de andre, fra SV til Høyre, har stemt for hvert eneste forslag om å øke kostnadene for bilistene. Samtidig presenteres vi får nye forslag for å tyne bilistene ytterligere. Køprising (også betegnet som rushtidsavgift) er jeg redd vil bli innført, noe som vil føre til at de som skulle være så uheldig å ha en fast normal arbeidstid, må betale mer enn de som for eksempel jobber nattvakt eller har arbeidstid som gjør at man kan passere bomstasjonene utenfor rushtiden.

De som ivrer mest for dette har en eller annen forskrudd mening om dette vil føre til at folk vil kjøre til og fra hovedstaden på andre tider enn nå. Jeg tror de fleste som står i kø til og fra Oslo gjør dette fordi de har en arbeidstid som gjør at de må være på jobb til for eksempel kl. 08 eller 09. Jeg tror det er veldig få som står i disse køene hvis det ikke var høyst nødvendig – for det å stå i endeløs kø er vel ikke noe noen vil gjøre frivillig.

Det siste forslaget vi har blitt presentert for, er at ved en veiutbygging skal alle bedrifter i området ilegges en skatt fordi bedriften blir mer tilgjengelig. Finnes det ikke grenser for hvor langt man er villig til å gå? Av alle idiotiske forslag, er dette nesten av humoristisk verdi.

Vi betaler skatter og avgifter når vi kjøper bilen, gjennom bilavgifter, bensin og alt annet til bilen. Det er foreslått å skattlegge parkeringsplasser for de som har dette gratis hos sin arbeidgiver. Det er tydeligvis ingen grense.

Målet er å få flere over til å reise kollektivt, men hvordan skal man få til det. I den grad togene går i tide, er de fleste stapp fulle i rushtiden. Det samme gjelder i stor grad også bussene som transporter folk til og fra hovedstaden.

Vi i FrP får høre at ved å ikke støtte alle mulig kreative måter på å øke kostnadene for bilistene, ja da går vi i mot å stille til rådighet penger til veiutbygging. Mitt svar til de som mener det, er at alle andre partier har resignert og sender regninga til de som skulle være så uheldig å ha en bil. Den nye veien til til Hamar finansieres 72 % av bilistene og 28 % av staten. Så ikke klag på oss i FrP, som mener at det naturlige er at staten bygger statens veier, uten å lempe nok en regning over på oss innbyggere.

Årets vanskeligste sak i Ski?

2011-05-22T14:53:00.000+02:00

Personlig har jeg ikke vært den mest engasjerte i den betente saken rundt utbyggingen i Skorhaugåsen i Ski. Utbyggingen er i og for seg i tråd med ønske om å bygge i Ski sentrum og de nærmeste områdene rundt. Saken som ble avgjort på kommunestyremøte for noen dager, omhandlet i og for seg bare om kommunen skulle kreve at utbygger fikk overta en viktig vei i området gjennom ekspropriasjon. De berørte grunneierne har protestert. Saken har blitt behandlet i kommunen, som har sendt den tilbake til de berørte partene med beskjed til partene om at de måtte bli enige. Så har ikke skjedd, og da endte saken i først formannskap hvor det var klart flertall for ekspropriasjon. Men flere av partiene var delt, og stemte ikke samlet. Selv var jeg ikke tilstede i Formannskapet. I Kommunestyret snudde det ene partiet etter det andre, og det så ut til å bli et annet vedtak enn det som kom i Formannskapet.

For oss i FrP i Ski har dette vært en veldig vanskelig sak. At kommunen med makt skal gi en utbygger en rett ovenfor private grunneiere er for oss vanskelig, samtidig som vi ønsker å bidra til utvikling og fornuftige utbygninger i Ski. Det var delte meninger hos oss, og det har kommet klart frem av mediene at vår representant Jørn Sørum var for ekspropriasjon, med argumentet om at her er alt prøvd, og at dette er uunngåelig hvis man ønsker denne utbyggingen. Jeg må si at jeg personlig er enig med Sørum, men vi valgte å stemme samlet mot dette i kommunestyret. Det må sies at FrP alltid stemmer samlet – noe som gjør at vi alltid får maksimalt ut av den styrken velgerne har bestemt at vi skal ha i Ski. Og for all del – jeg mener ekspropriasjon er en uting, og det skal være helt spesielle forhold for at FrP skal støtte dette. Men når dette står ovenfor en viktig utbygging som vi mener er fornuftig, ja da kommer vi som lokalpolitikere i et dilemma som er vanskelig – for vi må enten svare ja eller nei.

Det var en spesiell avstemning, hvor Høyre og AP, som vi trodde skulle sprike til alle kanter, samlet sine tropper og sikret flertall for ekspropriasjon. Det betyr at utbyggingen i Skorhaugåsen går sin gang, også må vi politikere bare innse at noen ganger er politikk veldig veldig vanskelig.

Bompenger over alle grenser

2011-02-02T23:01:00.003+01:00

Kritikkverdige forhold preger fortsatt Oslopakkene med vei og kollektivsatsing! Ingen av intensjonene er noen gang fult ut oppfylt. Oslopakkene er spekket med løftebrudd – mensbilistene betaler og betaler.

Nok er nok – sier Akershus FrP.

Da de første bomstasjonene ble etablert og satt i drift rundt Oslo for over 20 år siden. Bompengefinansiering skulle begrenses til en tidsbestemt periode – å kun for å kunne være med å finansiere nye vegutbygninger. Inntekter fra bomstasjonene skulle den gang utgjøre rundt 20 %, i dag utgjør den 70 % av den totale finansieringen.
Bommene rundt Oslo er der fortsatt, og det har blitt langt flere av dem. 10’ern er blitt nærmere 40’ for dem som bor i Bærum.
Men det stopper ikke der, for det viser seg nå at halvparten av inntektene fra bompengene går til kollektivtrafikk.

Akershus FrP ser med gru på det som var et tidsbegrenset prosjekt, som skulle stå for en mindre del av vegfinansieringen. Den har nå blitt en forutsetning for nesten alle nye vegprosjekter men også for å kunne gi et tilfredsstillende kollektivtrafikktilbud i vårt område De andre partiene har resignert og akseptert bompengefinansiering!

FrPs motstand mot bompengeinnkreving er forstålig, pakkene er underbudsjettert, de er svake på fremdrift, de holder ikke hva de lover og den ene pakken avløses av den andre. Vi advarer nå mot OP4! Den vil komme, fordi de 57 mrd som ligger i pakken på lang nær er nok, at større vegprosjekter vil måtte falle ut, eller at beløpet for passering oppjusteres. Man mangler nærmere 40 mrd.

FrP hevder at det i tillegg til vår motstand mot bompenger, også må fokuseres på utviklingen. Fra å være en liten finansieringskilde for nye veier, betaler bilistene nå over 70 % av de nye veiene!

Vegutbygging er helt og holdent statens ansvar

Hårreisende av Mediebedriftenes Landsforbund

2010-09-05T08:11:00.004+02:00

Høringsinnspill til MBLs “Helt i sin tid”

Fra: Tønnes Steenersen, Mediepress, TVFollo og TVSunnmøre

Innspill fra to medlemmer i MBL

TVSunnmøre og TVFollo, med felles eier Mediepress Norge AS, har med stor interesse lest igjennom den rapport MBL har utarbeidet under tittelen “Helt i sin tid”. Likeledes har vi sett gjennom alle vedlegg, samt den powerpointpresentasjon som er sendt rundt til medlemmene.
Som en innledning vil vi kommentere at vi er i sjokk og vantro over MBLs ensidige fokus på å sikre gullkantete ordninger for avisene. Lokal-TV er således ikke nevnt i rapporten, til tross for at MBL har et titalls medlemmer innenfor vår bransje.Dette er en bransje som avishusene har hatt stort eierskap i, men som de nå har valgt å legge ned da de nok en gang har vist at det eneste de makter å drive, er avis (med tilhørende oppgaver som distribusjon og trykk).
Igjen står lokale TV-stasjoner hvor størsteparten ikke er eid av avishusene/mediekonsern. De driver på en god måte, etter helt andre prinsipper enn det de store avishusene gjorde.
Det var i sin tid en omfattende diskusjon blant lokal-TV stasjonene om man skulle velge å la sitt eget forbund opphøre, for å bli en del av MBL. Det ble i denne prosessen lovet at lokal-TV skulle få en god posisjon i MBL, samt at MBL ville sikre at vi stod sterkere i prosesser som den vi nå er igjennom.
Gjennom sin rapport har MBL totalt sviktet lokal-TV, men brukt all energi
på å sikre støtte til avisene.
Nå vil sikkert mange tro at vi ikke har fått med oss at MBL også har lagt inn flere viktige momenter for å sikre støtte til nettbaserte aviser. Det er selvfølgelig viktig at MBL har bredde i sin uttalelse, men det er igjen de store avishusene som driver mange av nettavisene, så igjen er MBL ute etter i sin helhet å sikre driften til sine mektige medlemmer i avishusene. Således tror vi det er viktig å huske at avishusene i Norge/mediekonsernene (med noen unntak), totalt har mislykkes i sine nettsatsninger. Mediekonsernene har funnet svært få inntektsmodeller som har lykkes i sine nettsatsninger. Ikke fordi de ikke finnes, men fordi avishusene har vært de glade amatører på nett. Det kan neppe være statens ansvar å påta seg belastningen for håpløs forretningsutvikling?

Ved at MBL bruker sin posisjon til kun å sikre og bedre vilkårene for avisene og deres nettaviser, sier man indirekte at lokal-TV ikke er et viktig medium. De trekker frem viktigheten avisene representerer, og at nettaviser også er såpass viktige at staten må inn for å finansiere disse. Ergo er ikke lokal-TV viktig – i hvert fall ikke viktig nok.
MBL bruker som et argument at en rekke nummer to aviser er lagt ned, og at dette er noe staten må bidra til ikke skjer. Fra vår side er det uforståelig hvorfor ikke andre typer medier enn avis kan være med å bidra til at mediepolitiske mål blir nådd. Hvorfor i all verden kan ikke en lokal-TV eller lokalradio være den som bidrar til dynamikk og valgfrihet i mediebruken i Moss, Bergen eller andre steder. Staten bidrar med direkte pressestøtte til Bergensavisen med 35 millioner, i tillegg til den indirekte støtten. Hvorfor er denne avisen så mye bedre egnet som et virkemiddel for å nå mediepolitiske mål, enn det en aktuell og dyktig lokal-TV eller lokalradio kan være?
MBL skriver i sin rapport at avishusene må få nok midler til nødvendig innovasjons- og omstillingskraft. Hvilke midler fikk lokal-TV i fjor, da avishusene begynte å legge ned stasjoner? Og hvorfor i all verden skal staten bidra til forretningsutvikling i de store Mediekonsern? De siste regnskapstall viser overskudd på NOK 395 millioner i Schibsted,
421 millioner i Edda Media og 72 millioner i Apressen. For øvrig har Apressen alene en egenkapital på 1 milliard kroner. Det kan neppe være nødvendig at staten skal være med å ytterligere fylle opp disse selskapers “bankkonti”?
Plattformuavhengig?
Det er blitt tatt til orde for at pressestøtte bør omdefineres til mediestøtte. Det mener vi er fornuftig. MBL legger opp til å videreføre en pressestøtte ensidig rettet mot papiravisene. Er ikke MBL enig i at en mediestøtte ville være mer passende? Således kan papiraviser, lokal-TV, radiostasjoner m.v. som oppfyller kriteriene, legge frem sine prosjekter, og få mediestøtte utfra de kriterier som til en hver tid er gjeldende.
MBLs utvalg
TVSunnmøre og TVFollo reagerer på at MBLs utvalg kun er sammensatt av representanter fra de tradisjonelle papiravisene/konsern. Et unntak er representant fra ukebladet Henne. Lokal-TV er ikke representert i utvalget, og vår bransje er heller ikke tatt med på råd eller i diskusjoner rundt dette. Vi lurer på hvorfor.
Er det fordi MBL ikke bryr seg om oss som medlemmer, eller er det fordi MBLs mektige avismedlemmer frykter en utvikling av lokal-TV bransjen slik vi ser i Sverige? Her har TV4 med sine lokal-TV stasjoner utviklet et konsept som er populært, lønnsomt og en god opponent til de mektige lokale og regionale avisene. Således burde dette være “musikk i ørene” til de som er opptatt av at mediepolitiske mål skal nås.
Fallende popularitet, statens ansvar?
Vi vil også gi noen generelle kommentarer til MBLs ønske om at staten må påta seg ansvaret for avisenes opplagssvikt.
Vi har fulgt denne bransjen nært i mange år, og har personer som har jobbet for og i de nevnte mediekonsernene. I mange år har avisene spådd sin egen død. Det har faktisk vært slik at de eneste som trodde avisene skulle dø, var avisene selv. Når man lever med en filosofi om at man snart skal dø, virker det uforståelig at rike mediekonsern nå skal be staten om “cellegift” for å forlenge livet.
Det er ingen tvil om at papiravisene har kommet i en fase hvor man må regne med en avskalling av lesere, og dertil også annonseinntekter. Det samme har skjedd med nærbutikker, analogt mobilnett og telefoner med sveiveskiver. Dette er en naturlig utvikling, og det er ikke statens ansvar å holde kunstig i live gårdagens teknologi eller gårdagens produkter.
Det var i så måte heller ikke noe krav fra MBL om statlige midler til sine lokal-TV medlemmer da vi måtte igjennom en smertefull omlegging fra analog til digitalTV.
Konklusjon
Vi kunne tenke oss å utbrodert vår holdning langt videre, men føler vi på en generell måte har fått lagt frem vår holdning. Vi vil derfor oppsummere vårt syn på følgende måte:
1. Det er forkastelig at MBLs syn til de grader skal være avisfokusert, og at man totalt utelukker lokal-TV fra rappporten. Lokal-TV er viktig for å opprettholde dynamikk i de lokalen markedene, og nummer to-mediet (eller nummer-én for den saks skyld) behøver ikke være en papiravis
2. Det kan neppe være statens ansvar å ha et ensidig fokus på å redde papiravisene, og finansiere deres omstilling.
3. Det er neppe formålstjenlig for hverken MBL eller lokal-TV bransjen at utvalget som er nedsatt, kun består av personer fra skrivende presse, og at etermedia således ikke er representert. Vi mener MBL må rette opp dette.

TVFollo og TVSunnmøre ber som medlemmer derfor om at MBL inkluderer lokal-TV i sin rapport, og at vår bransje tas med på råd og inkluderes i denne sammenheng.
Vi ber også om at lokal-TV likestilles med andre type medier, som lokalaviser og nettaviser da vi mener en eventuell mediestøtte må være plattformuavhengig.

Med vennlig hilsen
For TVFollo/TVSunnmøre

Knut Tønnes Steenersen
Daglig leder TVFollo
Styremedlem TVSunnmøre

Giskes kamp mot politisk TVreklame

2009-08-11T07:13:00.001+02:00

Av en eller annen merkelig grunn har Kulturminister Trond Giske innledet en vendetta mot politisk reklame på TV. Dette er tillatt i alle andre medier, også webTV – samt på Frikanalen. Men for lokalTV og riksTV er dette i følge Trond Giske strengt forbudt.

Ikke engang når Den europeiske menneskerettighetskonvensjon uttaler at det ikke finnes noen legitim begrunnelse for å forby politisk Tvreklame, gir Giske seg.

Men hvorfor er det så vanskelig å godta politisk Tvreklame. De politiske partiene kan jo markedsføre seg alle andre steder, også med reklamefilmer på web, kino og markedsføring på boards, busser, aviser osv.

Det har blitt uttalt at TV er et så sterkt medium at man må være varsom ved bruken av dette som markedføringskanal, og det er derfor spesielle regler for annonsering av livssyn, politikk og medisinske produkter på TV. Giske tror nemlig at folk flest kan ta mer skade av politisk reklame på TV enn i andre medier. Et annet argument har vært at TV er en dyr mediakanal, og det er da bare de partiene med god økonomi som kan bruke TV.

All denne argumentasjonen er tøv. Det må bli slutt på denne forskjellsbehandlingen av TV som medium. TV er et godt medium for politisk reklame, og heller ikke særlig dyrere enn andre medier. TV har også den styrke at politikerne kan få komme ut med et uredigert budskap basert på de viktigste sakene det enkelte parti vil markedsføre. Både gjennom lokalTV og riksTV vil det enkelte parti kunne rette sitt budskap direkte til velgerne slik de gjør i alle andre medier.

Giskes finte med å plutselig tillate TVreklame på Frikanalen er patetisk. Det blir ikke noe bedre når representanter i Kulturdepartementet mener at mangelen på interesse fra de politiske partiene i forhold til Frikanalen er et bevis på at det er lite interesse for politisk reklame generelt sett.

Frikanalen er en kanal svært få foreløpig får inn, siden denne kun distribueres via RiksTV. Skal de store partiene bruke midler på TV, og forvente respons, vil helt klart TV2, TV3, TVNorge og lokale buskap på lokalTV være tingen. Det er forstålig at det er liten interesse for å bruke Frikanalen med deres mangelfulle distribusjon. Kanalen kan heller ikke dokumentere en eneste seer.

Kampen mot politisk reklame er en tapt kamp for de rød-grønne. TV må i fremtiden likestilles med andre medier på dette feltet. Vi vil da få politisk reklame på TV som er med å styrke ytringsfriheten og gi en ny kanal ut i samfunnet for formidling av politiske meninger og standpunkter fra de politiske partiene. Er det ikke dette vi alle ønsker?

Knut Tønnes Steenersen
Stortingskandidat Akershus FrP

Høyre desperate?

2009-08-06T08:05:00.002+02:00

Høyres desperate?

I sin desperate kamp for oppmerksomhet, skulle Høyre plutselig ha en avklaring fra alt og alle i forhold til EU. Vår lokale representant Sylvi Graham krevde svaret gjennom Østlandets Blads spalter. 5. august var hun igjen ute i avisen, hvor hun var sur på de rød-grønne som hadde svart noe annet enn det hun håpet på.

Høyres skyts har også gått mot oss i FrP, og en bedre måte å sage over greina man selv sitter på har jeg vel sjelden sett.

EU er ikke tema nå, og når Høyre plutselig, i mangel på andre gode saker, legger all sin kraft på å få saken på dagsorden – ja da gjør de det på egen risiko. Jeg forstår det er sårt at taktikken ikke lyktes, men denne gangen ble ingen av de andre med «på dansen».

Som alle andre partier, regner jeg med at Høyre er på jakt etter makt, og regjeringsdeltagelse er en god måte å tilegne seg makt på, for så å kunne styre landet på en god måte.
Vi i FrP at vi trenger en fornyelse og en annen kurs. Erna Solberg sier at hun vil støtte en ren FrP-regjering. Det er bra, men ville ikke Høyre være tjent med å prøve å jobbe frem en Høyre/FrP regjeringsalternativ basert på et godt samarbeidskonsept som synliggjør hvordan en slik regjering vil skape en bedre hverdag og ny kurs for Norge?

Knut Tønnes Steenersen
Stortingskandidat Akershus FrP

Helsprøe reklameregler for TV

2009-08-04T23:14:00.001+02:00

TV er et sterkt medium, og det er grunnen til at man blant annet ikke kan ha reklame for politiske partier og legemidler. Denne forskjellsbehandlingen hører ingen sted hjemme, men reglene for hvordan reklame kan sendes på norsk fjernsyn virker på meg i beste fall merkelige.

Kulturministeren har prøvd seg med en liten oppmykning. TVkanalene skal kanskje få lov å ha en reklamepause i serier og en gang hvert 45. minutt i filmer.

Ingen ting er så slitsomt som å se filmer med jevnlige reklamepauser, men TV3 og Viasat 4 kan gjøre dette siden de forholder seg til et annet lands reklameregler. De kan da i tillegg også fylle opp reklamepausene med «betting-reklame», som ikke er tillatt for de TVselskapene som velger å drive sin virksomhet i Norge basert på norske regler.

Det er ikke lov å bryte av spillefilmer med reklame, så sant ikke pausen er på mer enn 20 minutter. Hva er dette for en idiotisk regel? Det er ikke alltid like morsomt å se film på TVNorge, når selskapet må bryte av filmen i over 20 minutter for å få presentert reklame.

TV2-sjef Alf Hildrum truer med at TV2 kutter ut nyhetssendingene sine hvis ikke de får splitte opp spillefilmene med reklame. Det burde det være helt uvesentlig for politikerne om TV2 har nyheter i det hele tatt eller om de velger å legge inn masse reklame midt i programmene sine.

Hvorfor skal politikerne ha en mening om dette i det hele tatt? Hvilken skade tar vi av at det er reklame i programmene? Er denne reklamen farlig, mens den som sendes mellom programmene ikke er det? Mange minutters reklamepauser i tide og utide er ikke alltid like god TV, men det burde være noe TVselskapene selv avgjorde, og så er det opp til seerne om de gidder å se på den aktuelle kanalen, eller om de slår over til en annen.

Nå er alt urettferdig, ulogisk og dumt, men slik blir det jo når sosialistene skal bestemme over alt og alle, også når vi skal få reklamen avspilt gjennom TVruta.

FrP og kringkastingsavgiften

2009-08-03T19:55:00.002+02:00

Som Fremskrittspartipolitiker er jeg av den oppfatning at kringkastingavgiften må avvikles. Dette er for meg ikke bare et politisk utspill i tråd med FrPs ønske om at folk skal få velge selv og at vi ønsker å kutte skatter og avgifter. Det er noe mer, og NRK har selv gått i en retning som gjør at det ikke er like legitimt å avkreve lisens.

NRK har nå en omfattende virksomhet med et titalls radiostasjoner og tre TVstasjoner, samt en rekke distriktskontor. Hvis vi lar P1 og NRK1 ligge, hvor er allmennkringkastings-rollen i kanaler som MP3, P3, NRK3, Alltid-kanalene og NRK 2?
Er det et folkekrav som legitimerer innkreving av lisens at NRK skal ha egne musikk-kanaler som kun har som formål å underholde? Er ikke dette noe som på en god måte ivaretas av de kommersielle aktørene?

Mitt råd er å begynne med de radio- og TVkanalene som jeg har nevnt over. Selg disse. Vi er i en tid hvor Radio 1, som en institusjon i norsk media, nå må legge ned fordi de ikke har fått ny konsesjon. MP3 har et perfekt sendernett for flere av lokalradioaktørene eller andre som kan tenke seg å drive en radiostasjon for de største byene i Norge. Det er ikke noe poeng i at NRK skal eie og drive denne musikk-jukeboksen. Det samme gjelder NRK3. Hvorfor skal NRK eie og drive en kanal med repriser og utenlandske serier?

Jeg mener det må gjøres en grundig økonomisk gjennomgang av NRK. Det første man bør få svar på er hvor mye koster det å drive de kanalene nevnt over. Når dette er gjort, må NRK fritas fra disse, og lisensen reduseres tilsvarende.

Så til primærkanalene NRK 1 og P1. Jeg mener NRK fint kan drives av andre enn staten. Det vi trenger er en sikkerhet for at vi har tilgjengelige kanaler med kompetente mennesker hvis en krise skulle nå landet. Men en slik forsikring forutsetter vel ikke at staten eier kanalen?

Generelt sett er jeg enig med mange som forsvarer NRKs rolle som allmennkringkaster, og det vil nok bli en interessant diskusjon når FrP kommer i regjering. Men det å være allmennkringkaster forutsetter vel ikke at man til en hver tid har høye seertall? Skal NRK bestå i en eller annen form som allmennkringkaster, blir det som en nødvendig rolle i det norske samfunn. Underholdning og andre typer programmer som kun har som formål å trigge høye seertall, bør ivaretas av de andre TVselskapene.

FrP - breddekulturens beste venn

2009-08-03T00:04:00.002+02:00

Det er spredt mye usannhet om FrPs holdning til kultur, påstander som selvfølgelig ikke har rot i virkeligheten. Jeg har i mange år representert FrP gjennom verv som bydelsutvalgsleder i Oslo, lokalpolitiker i Ski og represantant i Fylkestinget i Akershus. I alle disse vervene har jeg med vårt partiprogram bevilget midler og lagt til rette for at breddekulturen skal få gode vilkår. For meg er det viktig å bidra til og legge til rette for at barn og unge, eldre, syke og uføre skal få et godt tilbud være seg idrett eller andre kulturelle aktiviteter. Så må jeg godta at jeg som er i full jobb og klarer å forsørge meg selv må finansiere mine fritidsaktiviteter selv uansett om jeg ønsker å trene på treningstudio eller ha andre kulturelle interesser.

I Fylkestinget i Akershus har vi en rekke store utfordringer. Videregående skoler som trenger oppussing, fylkesveger som ikke får vedlikehold osv osv. Dette er problemer alle partiene påpeker som viktige, men det brukes enda mer energi fra de andre partiene for å opprette et Ekeland-galleri på Eidsvoll. Det er ikke meg i mot at man tar vare på kunsten til Ekeland og andre gode norske kunstnere, men har skiller FrP seg fra de andre partiene. Vi mener at vi må prioritere, og da prioriterer vi barn og unge og eldre. Dette er god en god investering mener vi.

For meg er det helt naturlig at hvis en person velger å bli kunstner, så må han male noe folk vil kjøpe. Det kan ikke være slik at vedkommende skal kunne leve på skattebetalernes regning fordi det man produserer ikke er godt nok til å leve av. Det er i så fall et privilegium som ikke gjelder en person som vil satse på en annen kultur, som å kunne bli profesjonell fotballspiller. Det er jo faktisk slik at enten er man god nok, eller så lykkes mann ikke. Det er ingen fotballspillere som holdes i live av staten hvis de ikke er gode nok for toppfotball. Bytter mann ut fotballstøvlene med pensel er altså situasjonen en annen. Derimot legger vi til rette for at unge talenter skal utvikle seg, og det er fornuftig.

Når FrP kommer til makten etter valget vil vi jobbe for å styrke den frivillige innsatsen som gjøres i foreninger og idrettslag. De som legger opp til aktiviteter for barn og unge skal få en lettere hverdag. De som derimot tror at det å bedrive tiden sin på en eller annen kultur-aktivitet på statens regning, må nok finne seg noe annet å gjøre.

Foreninger, idrettslag m.v. skal blomstre under FrP, og være med å bygge trygge lokalmiljøer og sunne aktiviteter for barn og unge.

Tønnes Steenersen
Stortingskandidat FrP, Akershus

Urettferdig pressestøtte

2009-07-24T11:13:00.000+02:00

Pressestøtten ble innført i Norge på slutten av 60-tallet på grunn av en tiltagende avisdød her i landet. Tilskuddet ble gitt på to måter, gjennom en direkte støtte til hovedsaklig nr. 2 aviser og aviser med under 6000 i opplag. I tillegg har avisene fritak for MVA, noe som utgjør den største delen av pressestøtten.

Dette var på en tid da avisene fortsatt var dominerende og veldig mange av dem hadde et politisk standpunkt. Arbeideravisene, Høyreavisene osv.

I dag er situasjonen en annen. De aller fleste avisene eies av mediekonsern som driver utfra bedriftsøkonomiske prinsipper. Det er bunnlinjen som til syvende og sist er det viktigste, og man må tilpasse produktet mot hva markedet vil ha. Partiavisene er borte. Men fortsatt har avisene privilegier som ingen andre har, hvor den direkte og indirekte pressestøtten utgjør over en milliard kroner.

Det er tre grunner til at jeg som FrP-politiker, og med lang erfaring fra media, mener at pressestøttens dager nå bør være talte.

1.Tidene har endret seg. Avisene må forholde seg til markedet, og eies i hovedsak av mediekonsern som er opptatt av profitt. I et slikt marked blir det usunt og kunstig at staten holder kunstig liv i en del bedrifter og finansierer en kommersiell bransje
2.Støtten er urettferdig. I dag har vi et mye mer sammensatt mediebilde, hvor både TV, radio og nettaviser har stor oppslutning både lokalt, regionalt og riks.
3.Vi bør ha en fri og uavhengig presse, uten tilskudd fra staten. Alle medier må leve utfra det markedet de retter seg mot. Det kan ikke være slik at en type medier prioriteres og finansieres av staten, mens andre er overlatt til kun markedet.

Det er noen eksempler som viser hvor spesielt den direkte pressestøtten slår ut. Mitt eksempel er fra Bergen, hvor Bergens Tidende (BT) er den ledende aktøren med en god posisjon i området. Markedet vil ha BT. I tillegg har vi Bergensavisa som klorer seg fast som NR 2 avis. BT for ingen ting i direkte pressestøtte, BA får godt over 30 millioner. I 2008 gikk BA med underskudd på 3 millioner. BT hadde til sammenligning 131 millioner kroner i pluss i 2007. Når vi vet at Bts får litt over 40 millioner i indirekte pressestøtte som følge av MVA-fritaket, er det ingen tvil om at BT ville leve veldig godt også uten innblanding fra staten.

BA er altså et produkt som ikke kan leve uten støtte fra Staten, og holdes derfor kunstig i live. BA er altså et produkt som markedet ikke vil ha i tilstrekkelig grad at det kan «regnes hjem». BT derimot har en popularitet og oppslutning som gjør at de kan drive med gode overskudd, både med og uten statens økonomiske innblanding. Begge aviser eies av store Mediekonsern (Apressen og Schibstedt), som begge driver utfra Bedriftsøkonomiske prinsipper og som har store overskudd. For A-Pressen kan resultatet plusses på med over 30 millioner i pressestøtte i Bergen.

Mitt andre eksempel baserer seg på den urettferdighet det er at Pressestøtten kun gis til aviser. Det var sikkert riktig i 1969, men helt feil i dag. Det virker som avisene, som i beste fall har nådd middagshøyden, er mer verdt enn andre medier. I Østfold har finanskrisen ført til nedleggelse av flere NR 2. aviser, eksempel Moss Dagblad og Halden Dagblad (begge eiet av Apressen). Tidligere la også Edda ned sin avis i Askim etter at de ikke klarte konkurransen mot Apressens Smaalenene Avis. Da er det slik at ingen andre får pressestøtte, så sant de ikke starter en avis. Lokalradioen i Askim, som eies av privatpersoner, kan ikke få støtten – selv om de kringkaster godt lokalt innhold i sendingene sine hver dag, både lokale nyheter, lokale reportasjer mv. Heller ikke TVØstfold som også eies av en del privatpersoner, kan få pressestøtte – selv om de har en god nr. 2 posisjon i området, og en god opposisjon til de etablerte avisene. Men hverken lokalradioen eller lokalTV får støtte – fordi de tilfeldigvis ikke utkommer på avispapir.

Det enkleste er å fjerne alle støtteordninger, og ta innover seg at mediebransjen er en kommersiell bransje, hvor de ulike aktørene må tilpasse seg det markedet de ønsker å nå. Det er ikke statens ansvar at noen velger å utgi aviser som ikke er mulig å kunne «regne hjem».

NRK som allmennkringkaster

2009-07-21T12:45:00.000+02:00

Som Fremskrittspartipolitiker er jeg av den oppfatning at NRK-lisensen må avvikles. Dette er for meg ikke bare et politisk utspill i tråd med Frps ønske om at folk skal få velge selv og at vi ønsker å kutte skatter og avgifter. Det er noe mer, og NRK har selv gått i en retning som gjør at det ikke er like legitimt å avkreve lisens. Jeg lærte på Journalisthøyskolen at NRK må ha høye seertall for at de gode programmedarbeiderne skal ønske å jobbe der. På den tid ble folk som Tande P med flere nevnt.

NRK har nå en omfattende virksomhet, og hvis vi lar P1 og NRK1 ligge, hvor er allmennkringkastings-rollen i kanaler som MP3, P3, NRK3, Alltid-kanalene og NRK 2?
Er det et folkekrav som legimiterer innkreving av lisens at NRK skal ha egne musikk-kanaler som kun har som formål å underholde? Er ikke dette noe som på en god måte ivaretas av de kommersielle aktørene?

Mitt råd er å begynne med de radio- og TVkanalene som jeg har nevnt over. Selg disse. Vi er i en tid hvor Radio 1, som en institusjon i norsk media, nå må legge ned fordi de ikke har fått ny konsesjon. MP3 har et perfekt sendernett for flere av lokalradioaktørene eller andre som kan tenke seg å drive en radiostasjon for de største byene i Norge. Ikke noe poeng at NRK skal eie og drive denne musikkjukeboksen. Det samme gjelder NRK3. Hvorfor skal NRK eie og drive en kanal med repriser og utenlandske serier?

Jeg mener det må gjøres en grundig økonomisk gjennomgang av NRK. Det første man bør få svar på er hvor mye koster det å drive de kanalene nevnt over. Når dette er gjort må NRK fritas fra disse, og lisensen reduseres tilsvarende.

Så til primærkanalene NRK 1 og P1. Jeg mener NRK fint kan drives av andre enn staten. Det vi trenger er en sikkerhet for at vi har tilgjenlige kanaler med kompetente mennesker hvis en krise skulle nå landet. Men en slik forsikring forutsetter vel ikke at staten eier kanalen?

Generelt sett er jeg enig med mange som forsvarer NRKs rolle som allmennkringkaster, og det vil nok bli en interessant diskusjon når FrP kommer i regjering. Men det å være allmennkringkaster forutsetter vel ikke at man til en hver tid har høye seertall? Skal NRK bestå i en eller annen form som allmennkringkaster, blir det som en nødvendig rolle i det norske samfunn, også må man nok regne med at underholdning og andre typer programmer som kun har som formål å trigge høye seertall, bør ivaretas av de andre TVselskapene.

Fornuftig mediepolitikk av FrP

2009-07-21T10:59:00.000+02:00

FrP har fått mye kjeft for sin mediepolitikk, blant annet fordi vi ønsker å redusere og på sikt fjerne pressestøtten.

Største kritiker av FrPs mediepolitikk er Dagsavisen, en avis som mottar over 30 millioner årlig i pressestøtte. Til tross for disse enorme statlige overføringene, er det så vidt avisen overlever. Årlig leser vi om krisetilstander i avisen.

Pressestøtten ble innført for mange år siden fordi man ønsket å sikre mangfold av meninger i mediene. På den tiden hadde man aviser som klart forfektet en politisk retning. Den tiden er over.

Etter å ha jobbet i mediebransjen i over 20 år, har det gått opp for meg at pressestøtten er et offentlig gode for noen få. De fleste aviser for ikke ta del i denne støtten, heller ikke lokalTV, lokalradio eller andre medier. Pressestøtten gis til en del såkalte «meningsbærende aviser» og nr 2 aviser som for eksempel Bergensavisen.

Jeg vil ta for meg to eksempler på hvor feil pressestøtten er.

Aller først Dagsavisen som påstår at de har en så smal gruppe de ønsker å nå med sine meninger, at det ikke er mulig å gjøre dette utfra vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper. Samtidig mener avisen at det er så viktig innhold de har, at de må få utdelt over 30 millioner hvert år for å opprettholde avisen.
Men hva er egentlig fakta? Dagsavisen sier selv de retter seg mot folk på venstresiden i norsk politikk, sannsynligvis mange av de som er medlem av LO og kanskje også stemmer AP. Dette må være en av de største målgruppene som finnes her i landet. At en så gedigen målgruppe ikke er nok til at Dagsavisen skal kunne drive uten statlig støtte, er for meg en gåte.

Så Bergensavisen som også får over 30 millioner i pressestøtte. Avisen har ved flere anledninger slått seg selv på brystet og skrytt av 1 million i overskudd. Avisen kjemper en knallhard kamp mot Bergens Tidende, som driver meget god butikk uten offentlig støtte. Resultatet er altså at Bergensavisen med betydelig statlig støtte, prøver å «ta rotta» på Bergens Tidende. Det kan neppe være det offentliges ansvar å finansiere forsøk på å utkonkurrere en så god og tradisjonsrik avis som BT.

De fleste aviser i Norge driver utfra Bedriftsøkonomiske prinsipper, og gjør dette svært bra. Jeg tror neppe disse avisene synes pressestøtten er en god løsning. Således vil nok vår holdning ha støtte langt inn i de beste avisene her i landet. Vår holdning har utvilsomt også bred støtte i andre medier som lokalradio og lokalTV som ikke for noe av pressestøtten, men er helt overlatt til hva markedet gir av respons i forhold til annonseinntekter.

Det er ikke grunnlag eller behov for pressestøtte. Tiden med meningsbærende aviser med et klart politisk synspunkt er forbi. Derfor må vi fortsette å kjempe for en fri og uavhengig presse, uten statlige overføringer.

FrP og pressestøtte

2009-07-21T10:57:00.000+02:00

FrP og statsstøtten
Leser med interesse Robert Pehrsons leserbrev 19. august vedr. FrP, pressetøtte og statstøtte. Jeg skal være enig at den støtten partiene mottar bør evalueres, og vil sannsynligvis også endres når FrP kommer inn i regjeringskontorene. Men selv om støtten er omdiskutert, er den i hvert fall rettferdig, basert på partienes oppslutning. Har man stor oppslutning får man mer enn de som har mindre oppslutning. Nå er sikkert statstøtten prosentvis større andel av totalinntektene for FrP enn den for eksempel er for AP, som får millioner av LO for å bekjempe FrP (det må i alle fall være merkelig, siden mange LO-medlemmer faktisk sympatiserer med FrP). Uansett blir det å sammenligne statstøtten til partiene med pressestøtten søkt. De aller fleste aviser, deriblant Østlandets Blad, får ikke pressetøtte. Dette fordi de driver en solid lokalavis som befolkningen i Follo ønsker å kjøpe, og som annonsørene ønsker å benytte seg av. Pressetøtten har dessverre blitt en premiering til de aviser som ikke klarer å lage et produkt som oppnår de samme mål som Østlandets Blad med mange flere har klart. Et fåtall norske aviser, med Dagsavisen i spissen, fordeler en pott på 250 millioner kroner. Dagsavisen som retter seg mot personer på venstresiden, tradisjonelt LO, AP m.v. Mener at de har en for liten målgruppe til at de kan klare å drive avisen uten offetnlige midler. Derfor mottar bedriften, som er lokalisert midt i Oslo sentrum, flere titalls millioner i pressetøtte, til tross for at de har en målgruppe som en hver annen ville betrakte som gedigen. Andre eksempler er Bergensavisen som også mottar flere ti talls millioner i pressetøtte. De slår seg på brystet over minimale overskudd , og med statens som største «sponsor» jobber de hver dag for å ta rotta på Bergens Tidende. Det burde vel strengt tatt ikke være statens oppgave, og bekjempe lønnsomme og populære mediebedrifter.
Pressetøtten ble innført den gang avisene var politiske aktører. Den tid er over. Jeg tror ingen med hånden på hjerte kan si at for eksempel Østlandets Blad har et spesielt politisk syn. Der driver man journalistikk som er så bra at det gir særdeles god lønnsomhet – helt uten statens hjelp. For sånn driver de fleste mediebedrifter – solid arbeid – for de fleste aviser, nettaviser, lokalTV og lokalradio mottar ingen pressestøtte.

Dobbelt valgkampflesk fra Eldegard

2009-07-21T10:55:00.000+02:00

Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard (AP) skryter i et lengre leserbrev i ØB om hennes partis ekstraordinære innsats for å få bygget dobbeltsporet mellom Ski og Oslo. At Arbeiderpartiet bør engasjere seg for et bedre kollektivtilbud i vårt område, burde være en selvfølge. Det utrolige er at de ikke gjør noen ting.

For en tid tilbake reiste statsministeren og samferdselsministeren fra Oslo til Ski for å fortelle at nå kommer dobbeltsporet. Det de ikke sa er at vi må vente 15-20 år før dobbeltsporet er ferdig.

Det var passende for de styrende partiene at de bestemte seg for å gi noen småpenger for å utrede dobbeltsporet denne våren. Da får de god uttelling for dette frem mot valget. For det er faktisk slik at alle partier, også FrP, er for å bygge dobbeltsporet. Men vi ser ingen grunn til å vente alle disse årene på å få hurtigtoget på skinner. For Eldegard og hennes partikolleger er finansieringen av dobbeltsporet ingen hemmelighet heller, for det er mere bompenger hvor man allerede bruker 65 % av pengene som kommer inn til kollektivtrafikk. Dobbeltsporet koster mye penger, så man kan vel ikke akkurat vente at det blir noe billigere hvis de rød-grønne mot formodning skulle få fortsette å styre i årene fremover.

FrP ønsker et godt kollektivtilbud i Oslo-området sammen med bedre veier. For oss er ikke bompenger den riktige måten å finansiere dette på, når vi vet at bilistene betaler 50 milliarder kroner i bilavgifter.

De rød-grønnes sjarmoffensiv med tilsynelatende å gi oss dobbeltsporet som gave denne våren, er egentlig bare en stor valgkamp-gimmick ovenfor Follo-området. Stoltenberg og Eldegard vet at dobbeltsporet kommer uansett, når vi får Siv Jensen som statsminister. De skal ha skryt for en god gimmick som sikkert ga mye sympati. Men hvorfor vente alle disse årene. Dobbeltsporet må komme nå, og da holder de ikke å stemme på de rødgrønne.

Historiens største landveisrøveri

2009-06-26T10:45:00.000+02:00

I en vanskelig tid for norsk næringsliv, er det i hver fall en bransje det er verdt å satse på i Norge. Utvikling av systemer for innkreving av bompenger ser ikke ut til å stoppe opp i Norge, og mer skal det bli – så sant ikke FrP får en finger med i spillet etter valget til høsten.

Mange av oss husker reaksjonene når bomstasjonene ble etablert på åtti-tallet. Det var store protester, men politikerne beroliget oss med at de kun skulle stå der en viss periode, og vi som betalte skulle få mye bedre veier.

Denne perioden politikerne pratet om har forlengst blitt utvidet. Ikke bare i tid men også med langt høyere priser, flere bomstasjoner men ikke noe særlig bedre veier.

Det som forundrer meg mest er at når det nå bygges ny vei til Hamar, så står bompengefinansiering for 70 % av finansieringen. Staten stiller selv med usle 30 %. Dette er direkte patetisk. De rødgrønne skryter av sin fortreffelighet på samferdelssektoren, mens sannheten er at det er bilistene som betaler inn nesten alt som brukes på veiene.

Det som også kommer frem er at 65 % av bompengene brukes på kollektivtrafikk. FrP er for at vi skal bygge ut et godt kollektivsystem i hovedstadsregionen. Det er for oss en gåte at den såkalte «rødgrønne» regjeringen som har så fokus på miljø, ikke setter i gang en storstilt utbygging av både veier og bane rundt hovedstaden. Et bedre miljøprosjekt finner man vel neppe. Men det er nå engang slik at det vi ble forespeilet da bompengene kom ikke er det samme som det vi har fått.

Det har blitt noe bedre veier rundt Oslo de siste 20 årene, men sett i lys av hva som burde være statens ansvar og de enorme midlene som er betalt inn i bompenger burde veiene rundt og inn til hovedstaden hvert av en helt annen standard enn det vi har i dag.

Oslo-regionen er navet for nærmest alt som skjer av transport i Norge. Fremskrittspartiet vil satse på en helt annen veistandard enn det vi har i dag, og vi vil ikke minst sørge for et langt bedre kollektivtilbud i Oslo-området. Regjeringen som er så «utrolig miljøbeviste», klarer ikke engang i dag å sørge for at togreisende fra Follo-området vet om det går tog, når det går eller om det i det hele tatt er mulig å kjøre tog fordi et eller annet utrangert materiell har havarert. De rødgrønne bare prater, Fremskrittspartiet vil stå for handling.